Tippeligaens historie

Tippeligaen eller Eliteserien, er den øverste divisjonen innen herrefotball i Norge. Ligaen fikk dagens navn i 1991, da Norsk Tipping ble hovedsponsor. Navnet Eliteserien brukes ofte i aviser og på TV-kanaler som ikke har senderettigheter til kampene.

slider1

Allerede i 1914-1916 ble det arrangert en såkalt prøveliga med seks deltakerlag. Denne serien ble aldri ferdigspilt, ettersom Odd vant alle kampene, og var umulige å ta igjen.

Eliteserien startet for alvor i 1937, under navnet Norgesserien. Norgesserien hadde bare med lag fra Sør-Norge. Verken Nord-Norge eller Sogn og Fjordane fikk delta. Kampene ble spilt innen 8 distrikter. Vinnerne fra hvert distrikt møttes deretter til cupspill om mesterskapet. Ettersom hver avdeling hadde 6-8 lag, deltok opptil 75 lag i Norgesserien.

I 1948 ble ligaen omdøpt til Hovedserien, og krympet til to avdelinger med åtte lag. Vinnerne av de to avdelingene møttes deretter til finale. Hovedserien ble spilt fra høst til vår, med vinterpause. I 1961 ble ligaen redusert til én divisjon med ti lag. Sesongen 1961-62 var den lengste sesongen, og gikk over ett og et halvt år.

I 1963 begynte man å bruke navnet førstedivisjon. Lag fra Nord-Norge var utestengt fra ligaen fram til 1972, noe som skapte harme i Nord-norske byer. Da førstedivisjon ble utvidet til 12 lag i 1972, fikk laget Mjølner fra Narvik delta, selv om lagene fra nord fortsatt ble forskjellsbehandlet under opprykksprosessen fra nest øverste divisjon. Først i 1980 fikk lag fra Nord-Norge samme rett til opprykk som lag fra Sør-Norge.

Kampene i Tippeligaen spilles i dag fra mars til november, med en liten pause om sommeren. I 1995 ble Eliteserien utvidet til 14 lag, og fra 2009 har 16 lag spilt i Tippeligaen. Hvert av lagene møter de andre lagene til to kamper (en bortekamp og en hjemmekamp). Dette gir til sammen 30 runder.